Det går liksom litt lenger tid mellom innleggene enn jeg skulle ønske, men for å reklamere litt for meg selv så finnes jeg på instagram og youtube under samme navn: erlikmarie. I blant slenger jeg på en hashtag for å virke kul.
Det er vanskelig å skille blogg og bok. For det handler ikke om at jeg ikke skriver, men mer om at jeg skriver på andre prosjekter. Og det er gøy, herregud, men noen ganger savner jeg dette; å kunne uttrykke seg fritt slash friere, at noen leser og kanskje (veldig ydmykt) får noe ut av tekstene.
Jeg skriver, og hvis jeg skal få gi dere et tips, så ville det vært nettopp det: Å skrive. Det er utrolig terapeutisk for meg, og jeg tror kanskje grunnen til at jeg pusher alle rundt meg til å skrive handler om at jeg ønsker at de skal kunne kjenne på det samme. Det handler ikke om å være flink eller ikke, og om du ikke vet hva et komma betyr så har det null å si. Å skrive kan være hva som helst, for meg er det terapi. Tankene blir ord og ord blir nye tanker, mest sannsynlig skader det ikke.
Poenget mitt er at det ikke trenger å bli noe. Skriving er så mye, så stort og så omfattende, men det kan også gjøres veldig enkelt. Man trenger ikke alltid finne opp kruttet (heldigvis). Så nå gir jeg dere en hjemmelekse: SKRIV.
Marie Næss 
Godt tips Marie!
Tusen takk!
Hvilke andre råd har du til en på din alder som gruer seg til hen skrives ut på fredag?
LikerLiker