Jeg pleier å gjøre et poeng ut av at jeg ikke er bitter. Sånt skjer, liksom, vi blir syke og det som gjelder er å gjøre det beste ut av det.
Jeg er lært opp til ikke å innta offerrollen, og at det verste jeg kan gjøre er å være et offer for min egen sykdom. Men det fratar meg jo fra min rett til å få være syk når jeg er syk. At jeg ikke skal få føle på smerten ved å klare mindre enn andre, at jeg må ta medisiner som gir diverse bivirkninger, at jeg til tider har det så vondt at jeg bare vil skrike.
Å lære seg å leve på litt andre premisser gjør deg ikke til et offer. Jeg tror de aller fleste hadde valgt hva som helst annet enn dette. Jeg har ikke valgt sykdommen min. Så hvorfor er det ikke lov å være bitter? Sint? For det er urettferdig, og som det sies: «Det er noe bak hvemses dør».
Marie Næss 
Man burde ikke føle man må skamme seg når man er et offer. Enten du er offer for krig, kreft eller annen sykdom. Vi er ofre for disse dritt-sykdommene. Det gjør oss ikke til noe dårligere menneske. Det er lov å være sint, bitter og lei seg for at livet har gitt oss noen jævla sure sitroner.
LikerLiker
Klokt og velreflektert som vanlig, Marie. Og fryktelig leit at sykdommen skulle ramme deg.
Hilsen den skallede onkel
LikerLiker
Kjære deg – du har lov være både forbannet og sint og kjenne på misunnelse ! Det er er SUNN reaksjon !!!!
Og som du sier ( og din kjære farmor sa ) ; det er noe bak hvemses dør !
Men husk også , bitterhet rammer en selv hardest !! Dessverre ….Glad i deg fine du ❣️❣️
LikerLiker