Selvskading 1.0

Å skade seg selv er et uttrykk for en ekstrem smerte. Den skal tas på alvor. Alltid uansett!

Jeg husker da det startet; hvor vondt og skummelt det var. For meg har selvskading hatt ulike funksjoner og former. Jeg lurer ofte på hvordan livet mitt hadde vært uten sebrastripene. Veien hit har vært lang, men den har også formet meg.

Alle som skader seg har sin bakgrunn og sine grunner til at de gjør som de gjør. Jeg vil tørre å påstå at de færreste som sliter med vedvarende selvskadingsproblematikk søker oppmerksomhet eller fordi det er «kult». Det er også viktig å huske på at de som skader seg for oppmerksomhet, nok gjør det av en grunn og også har sitt å slite med.

Selvskading er vanskelig å snakke om, men gevinsten ved å tørre å ta det opp er stor. Det er hjelp å få. Ta sjansen på å spørre en ekstra gang.

2 kommentarer om “Selvskading 1.0

  1. Lurer ofte på hvordan livet mitt hadde sett ut nå hvis ikke selvskading ble en av lastene mine. Det virker som en evig kamp som aldri vil gi helt slipp på meg men håper fortsatt jeg legger det helt på hyllen en dag. Prøver ihvertfall å ordne livet ellers – da blir det mindre tid og vanskeligere å skade meg «riktig og nok». Slik som den syke delen av meg vil selvfølgelig. Skammen ved det hele er det verste.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s