I dag begynte som alltid. Men det var ikke som det pleier, for jeg fikk beskjed om deg: Du hadde gått bort i dag tidlig, helt plutselig. Jeg håper du ikke hadde vondt, men aller mest tenker jeg på alt du fikk til. På alle du hjalp. Og jeg er ikke i tvil et sekund om at du hadde villet at vi skulle fortsette det du startet.

Du var den første som trodde på meg, og jeg tar med meg ordene du ofte gjentok om at vi skal gjøre en forskjell. Du brant for brukermedvirkning og erfaringskompetanse. Aldri før har det vært viktigere.

Men faen. Du er ikke her (jeg vet ikke om jeg klarer dette uten deg). Du var fin. Takk for engasjementet ditt, for at du så potensiale i meg. Du utgjorde virkelig en forskjell.