Skriveterapi

Ord kan være så sjukt mye. Bety så sjukt mye. Men så er det så mange som tror at man må ha en eller annen evne for å skrive, som om det handler om å være flink..? Før pleide jeg for eksempel å tro at å skrive tekster var forbeholdt de som hadde et talent. At det jeg skrev var søppel, for jeg kunne faen ikke stave lange, vanskelige ord engang (det kan jeg fortsatt ikke). Nå skriver jeg åpent, inneforstått at jeg ikke alltid finner flyten, men vit at 95% av det jeg skriver aldri ser dagens lys, og det er like greit, for tekstene består av uferdige setninger, dårlig språk og med varierende tem. Men felles for dem er at jeg fanger noe: Et øyeblikk, en tanke eller følelse, noe som var viktig for meg der og da. Det er verdifullt i seg selv.

Å skrive er så subjektivt, og så lite forpliktende. Et tomt a4-dokument dømmer ikke. Tvert imot tar det imot hva enn du ønsker å uttrykke, på den måten du vil uttrykke det på. Ingen krever at det som står er en fantastisk tekst sett med litterære øyne. Rop det ut eller hold det for deg selv, det handler ikke om det, men om å finne en vei over/under/gjennom gjørma og kaoset.

Skriving er min uttrykksmåte, min måte å se verden på og mitt viktigste verktøy. Kaoset blir ofte litt mindre overveldende når jeg ikke er så alene om det, og uansett om jeg deler det eller ikke, føles det litt befriende bare at det står der. Noe håndfast. For meg er skriving terapi, også når jeg holder på å klikke fordi ordene gjemmer seg.

Alt jeg har beskrevet ovenfor gjelder andre uttrykksformer: Foto, tegning, andre former for kunst… Alle har sin greie, og jeg er takknemlig for at jeg har funnet – og klarer å bruke – min. Så, hvis jeg kan ønske meg noe til jul av leserne mine: Skriv! Uttrykk deg. Finn din greie, og husk at du ikke trenger å bli verdensmester. Små skritt. Det hjelper, jeg lover.

Forfatter: erlikmarie

Bærum/Oslo, 26 år. Brenner for og skriver om psykiatri og psykologi fra et brukerperspektiv. Kontaktes på mobil: 98029123 Mail: erlikmarie@gmail.com Facebook: www.facebook.com/erlikmarie/

8 kommentarer om “Skriveterapi”

  1. Jeg skammer meg når jeg leser teksten din. Jeg har (kanskje) det du kaller talent. Jeg har skrevet og fått det til. Nå er det plutselig tomt. Jeg har mye å si, men får det ikke til. Og så leser jeg din tekst og tenker: Marie skriver. Hennes liv er drit-tøft, men hun skriver – og treffer. Jeg skal skrive – uansett om jeg får det til eller ikke. For meg er du et forbilde – en inspirasjon. TAKK

    Liker

    1. Åh, takk for fine ord! Jeg tror på at ordene er der, vi må bare finne dem, lete dem frem. Og ta dem i bruk! Jeg håper du fortsetter å skrive, om det så aldri ser dagens lys.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s