Savn

Jeg savner smilet ditt
det ble borte en gang i fjor
jeg savner latteren din
lyden av den er ikke til å kjenne igjen
jeg savner samtalene våre
de pleide å være så ærlige
jeg savner deg
oss
og det vi var.

Når du sitter rett ovenfor meg, men det ikke er deg jeg ser
når du sitter rett ovenfor meg, men det er deg jeg savner
for når du sitter rett ovenfor meg er når jeg savner deg som mest.

Forfatter: erlikmarie

Bærum/Oslo, 26 år. Brenner for og skriver om psykiatri og psykologi fra et brukerperspektiv. Kontaktes på mobil: 98029123 Mail: erlikmarie@gmail.com Facebook: www.facebook.com/erlikmarie/ Vis alle innlegg av erlikmarie