Du står opp tidlig og legger deg sent. Hele dagen handler om å krige. Bevise noe, kanskje, for det står en hel gjeng rundt deg som heier, du kan jo ikke skuffe dem? Klart du er sliten på slutten av dagen, så du sover litt. Kaoset, rastløsheten – alt som river og sliter i deg, skal det aldri ta slutt?
Om natten drømmer du om bedre dag. En som starter med en varm kaffekopp, kanskje, eller de fire ekstra minuttene med slumring bare fordi. Så er dagen i gang igjen og den innebærer dette: Overlevelse: Å kave seg gjennom nok en dag. For de går, dagene, selv om du ikke vet helt hvilken måned vi er i. Det er rart, for noen ganger kan det virke så meningsløst, selv om det ikke virker sånn, så er vi her av en grunn. Vi er her, for vi har kjempet oss gjennom de kjipe dagene, og vi er her fortsatt. Det er en jævla god grunn.
